Byggingen av Notre-Dame de Paris var ingen rask affære – den strakte seg over to århundrer, fra 1163 til 1345, på grunn av den ambisiøse utformingen og den imponerende oppmerksomheten på detaljer. Byggingen av Notre Dame ble påbegynt i 1163 og fullført i 1345. Det som virkelig er bemerkelsesverdig, er at flere generasjoner av arkitekter har vært med på å forme Notre-Dame, slik at den sømløst har utviklet seg til det mesterverket vi beundrer i dag – et varig symbol på Paris. De flygende støttepilarene, ribbehvelvene og den geniale konstruksjonen hindret denne giganten i å velte. Det er et mesterverk innen middelalderens ingeniørkunst som har tålt tidens tann – og vær og vind.
Her er noen interessante fakta om Notre-Dame
2. Den hellige relikvien: Hjemmet til tornekronen
I selve hjertet av Notre-Dames åndelige historie ligger tornekronen, en av kristendommens mest ærverdige relikvier, som man tror ble satt på Jesus Kristus’ hode under korsfestelsen. I århundrer ble denne hellige skatten oppbevart i katedralen, og tiltrakk pilegrimer fra hele verden. Den overlevde brannen i 2019 og er nå oppbevart i Louvre.
3. De berømte gargoylene
Selv om gargoyler og kimærer ofte oppfattes som rent dekorative, hadde de opprinnelig en praktisk funksjon: de fungerte som regnvannsrenner som ledet vannet bort fra steinmurene for å forhindre erosjon.
4. Klokker som ringer høyt oppe
Klokketårnene til Notre-Dame de Paris rager imponerende 69 meter (226 fot) over byen og rommer 10 praktfulle klokker, blant annet den verdensberømte Emmanuel. Emmanuel, som veier svimlende 13 tonn, har ringt siden 1681, noe som gjør den til en av verdens mest ikoniske klokker.
5. Victor Hugos arv: Redningen av Notre-Dame
I 1831 ble Victor Hugos roman «Klokkeren fra Notre-Dame» et vendepunkt for katedralens fremtid. Den gang trengte Notre-Dame sårt hjelp – den var i forfall og glemt. Men Hugos kraftfulle skildring av katedralen som en egen karakter utløste en bølge av offentlig interesse for dens historiske og arkitektoniske betydning. Bokens suksess vekket på nytt offentlig interesse og førte til omfattende restaureringsarbeider, blant annet oppføringen av det berømte spir.
6. Notre-Dame har vært vitne til Napoleons kroning
I 1804 skrev Napoleon Bonaparte historie i Notre-Dame ved å krone seg selv til keiser av Frankrike – og han trengte ikke pavens hjelp for å gjøre det! I en dramatisk maktdemonstrasjon overtok Napoleon kronen fra paven, og markerte dermed sin overlegenhet over både kirken og staten. Dette dristige trekket befestet hans autoritet og styrket Notre-Dames status som et symbol på Frankrikes dramatiske politiske og kulturelle omveltning i napoleontiden. Det er et øyeblikk som for alltid er innprentet i katedralens rike historie.
7. Spiret var ikke originalt
Spiret som tragisk nok raste sammen under brannen i 2019, var ikke en del av den opprinnelige utformingen. Den ble tilføyd på 1800-tallet i forbindelse med renoveringsarbeidene utført av arkitekten Eugène Viollet-le-Duc.
8. Det legendariske orgelet i Notre-Dame
Med over 8 000 piper er orgelet i Notre-Dame de Paris intet mindre enn ekstraordinært – et ekte mesterverk innen ingeniørkunst og musikalsk kunstnerisk uttrykk. Dette praktfulle instrumentet, som opprinnelig ble bygget på 1700-tallet og har blitt nøye restaurert gjennom årene, har vært hjertet og sjelen i utallige gudstjenester, konserter og spesielle arrangementer. For besøkende er det å høre orgelet spille en opplevelse man bare får én gang i livet, og det gir en sjelden mulighet til å oppleve Notre-Dames kulturelle og kunstneriske arv. Den er blitt restaurert til sin opprinnelige form etter brannen i 2019.
9. En skog av tømmerstokker
Takkonstruksjonen, kjent som Forest, ble bygget av tømmer fra over 1 300 eiketrær. Hver bjelke stammer fra et annet tre, og noen av dem kan dateres tilbake til det 12. århundre. Notre-Dame hadde også flere bikuber på taket, som ble satt opp i 2013. Det er bemerkelsesverdig at biene overlevde brannen i 2019, noe som gir katedralens historie et ekstra innslag av håp og motstandskraft.
10. Tidligere vinkjeller
På 1790-tallet, under den franske revolusjonen, ble katedralen plyndret og beslaglagt som offentlig eiendom. Antiklerikale radikale angrep fasaden, fjernet bibelske statuer og halshugget dem på katedralplassen – handlinger som minnet om henrettelsen av kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette ved giljotinen. I løpet av de neste årene, før Napoleon kronet seg selv til keiser der i 1804, ble katedralen brukt til en rekke formål, blant annet til oppbevaring av vinfat for revolusjonshæren.
