‌

Hurtiginformasjon

ADRESSE

11 Av. du Président Wilson, 75116 Paris, France

Tidspunkter

10:00–18:00

Planlegg besøket

Fra terrassen som vender ut mot Seinen går man inn i lyse gallerier der fargene slår en med en gang – Matisse med sin rytme, Delaunay med sine sirkler, Dufy med sitt elektriske skimmer. Det føles luftig snarere enn høytidelig, med nok plass til at man faktisk kan stå stille foran et lerret.

​Museet ligger i den østlige fløyen av Palais de Tokyo fra 1937, som ble bygget da Paris ønsket å fremstå som en moderne kulturhovedstad. Den opprinnelsen har fortsatt betydning: Denne samlingen viser hvor radikalt kunsten forandret seg i det 20. århundret, og hvordan Paris bidro til å drive frem denne endringen.

Det som gjør størst inntrykk på de fleste besøkende, er kontrasten mellom intimitet og omfang – i det ene rommet kan man beundre et rolig Modigliani-portrett, mens det neste omslutter en med Dufys enorme veggmaleri.

Hopp over dette hvis: du bare er interessert i allment kjente mesterverk og har mindre enn en time til rådighet i nærheten av Eiffeltårnet.

Hva kan man se på Musée d’Art Moderne i Paris?

Chronological collection rooms at Musée d’Art Moderne de Paris
1/8

De kronologiske utstillingssalene

Begynn her for å forstå museets oppbygning: Fauvismen, kubismen, surrealismen og den senere abstraksjonen presenteres rom for rom. Det er det beste orienteringspunktet for nybegynnere, og det bidrar til at rommene med veggmaleriene gjør et mye sterkere inntrykk.

Salle Dufy

Raoul Dufys La Fée Électricité fyller et helt rom med farger, vitenskap og spektakulære opplevelser. Sett av god tid her; folk blir ofte lenger enn planlagt fordi veggmaleriet stadig avslører nye detaljer på sin enorme overflate.

Matisse-salen

Dette galleriet har Matisses La Danse (Paris) i sentrum, vist i den arkitektoniske konteksten det ble skapt for. Størrelsen er like viktig som selve maleriet, så ta først et skritt tilbake, og gå deretter nærmere.

Romene for kubisme og Paris-skolen

Disse galleriene samler Picasso, Braque, Léger, Modigliani og andre som var med på å forme den parisiske modernismen. Det er færre besøkende der enn på Louvre eller Orsay, noe som gjør det mye enklere å ta seg god tid til å se på utstillingen.

Delaunay- og abstraksjonsgallerier

Verkene til Robert og Sonia Delaunay gir samlingen noe av sin sterkeste energi. Det er i disse rommene at farge, rytme og urban modernitet kommer tydeligst til uttrykk, spesielt hvis man er interessert i hvordan Paris så på seg selv.

Etterkrigstidens rom og Yves Klein

De senere galleriene skifter stemningen fra tidligmoderne eksperimentering til mer markante etterkrigsuttrykk. Yves Kleins blå monokromer skiller seg virkelig ut, spesielt etter de mer livlige rommene tidligere, som var fulle av konkurrerende farger og bevegelse.

Gallerier for midlertidige utstillinger

Det er disse skiftende forestillingene som det meste av etterspørselen er konsentrert om. Hvis det er en stor retrospektivutstilling, bør du bestille billetter på forhånd; populære utstillinger her kan tiltrekke seg enorme folkemengder, selv når det er relativt rolig i den gratis faste samlingen.

Terrassen og utsikten mot Eiffeltårnet

Gå ut før du drar. Omgivelsene er en del av opplevelsen, med store terrasser, utsikt over Seinen og en direkte visuell forbindelse til Eiffeltårnet, noe som gir inntrykk av at museet er en integrert del av byen.

Slik utforsker du Musée d’Art Moderne i Paris

Planlegg tiden og ruten din

Sett av 90 minutter bare til den faste samlingen, eller 2–3 timer hvis du også skal se den midlertidige utstillingen og ta deg god tid i Dufy- og Matisse-salene i stedet for å bare gå raskt gjennom dem. Begynn med de kronologiske hovedutstillingene, slik at kunstretningene kommer tydelig frem – fra fauvismen til kubismen, og deretter senere modernisme – og spar Salle Dufy og Salle Matisse til midt i besøket, når du har fått nok bakgrunnskunnskap til å sette pris på omfanget av utstillingene. Hvis den midlertidige utstillingen er inkludert i billetten din, kan du avslutte besøket der; den kommer best til sin rett etter at den faste samlingen har gitt deg et overblikk.

Hva man bør prioritere

Ikke gå glipp av: Salle Dufy, Salle Matisse og salene med verk av Picasso, Braque, Sonia og Robert Delaunay samt Yves Klein.

Valgfritt: Utsikten fra terrassen og et besøk på det nærliggende Palais de Tokyo gir ekstra stemning og kontekst, men kan til sammen ta 45–60 minutter.

En omvisning gir virkelig merverdi her, fordi den faste samlingen er solid, men ikke overforklart; en dyktig guide bidrar til å knytte sammen kunstretninger, bestillingsverk og selve bygningen. Å gå i ditt eget tempo fungerer bra hvis du allerede har valgt ut noen kunstnere du vil følge.

En kort historie om Museet for moderne kunst

  • 1937: Palais de Tokyo ble bygget i anledning den internasjonale utstillingen, og ga Paris et storslått art deco-lokale for moderne kulturformidling.
  • 1961: Den østlige fløyen åpnes offisielt som Musée d’Art Moderne de Paris, viet til kunst fra det 20. århundret.
  • Det 20. århundret: Samlingen utvides gjennom byens innkjøp, donasjoner og større innskudd, og har dermed utviklet seg til å bli en av Frankrikes fremste kommunale samlinger av moderne kunst.
  • 1964: Raoul Dufys La Fée Électricité er utstilt permanent og blir et av museets mest karakteristiske verk.
  • 2019: Etter en omfattende renovering åpner museet igjen med oppfriskede utstillingssaler og forbedrede fasiliteter for besøkende.
  • I dag: Museet kombinerer gratis faste utstillinger med midlertidige utstillinger som krever billett, og som jevnlig tiltrekker seg et stort publikum.

Arkitekturen til Musée d’Art Moderne i Paris

Stil

Art deco-klassisisme. Den lange søylegangen og den tilbakeholdne utsmykningen gir en høytidelig stemning allerede før man går inn.

Materialer

Lys stein, skulpturerte relieffer, metalldetaljer og polerte overflater innvendig gir bygningen et lyst og friskt uttrykk som utvilsomt minner om 1930-tallet.

Struktur

Palasset, som ble bygget til Verdensutstillingen i 1937, har store saler og romslige fellesarealer som gir monumentale verk som Dufys veggmaleri rom til å komme til sin rett.

På bakken

Inne skifter rytmen fra storslåtte trapper til roligere gallerier; ute åpner terrassene seg mot Seinen og Eiffeltårnet.

Arkitekter

Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue tegnet Palais de Tokyo som et offentlig utstillingsvindu for det moderne Paris.

Hvem bygget Museet for moderne kunst?

Museet ligger i den østlige fløyen av Palais de Tokyo, som ble oppført i forbindelse med Verdensutstillingen i 1937, da Paris ønsket en arkitektur som fremsto som både offentlig, moderne og monumental på én gang. Det senere museet videreførte denne ambisjonen og forvandlet et utstillingsstykke fra verdensutstillingen til et offentlig hjem for kunst fra det 20. århundre.

Ytterligere informasjon om Museum of Modern Art

Siden den faste samlingen er gratis, har museet en sterkere lokal forankring enn mange institusjoner i Paris. Her ser man studenter som tegner, parisere som stikker innom en time eller så, og besøkende som oppfatter museet som en del av en dag i nabolaget, snarere enn en stor logistisk begivenhet. Det endrer stemningen. Selv når det er mye folk på en midlertidig utstilling, føles de faste utstillingssalene ofte roligere og mindre iscenesatte enn i Louvre eller Musée d’Orsay. Hvis du ønsker å oppleve sentral kunst fra det 20. århundret uten å bruke halve besøket på å manøvrere deg gjennom folkemengdene, er nettopp den lokale, hjemmekoselige atmosfæren en del av sjarmen.

Ofte stilte spørsmål om Musée d’Art Moderne de Paris

Ja, spesielt hvis du liker kunst fra det 20. århundret og ønsker et seriøst museum i nærheten av Eiffeltårnet uten like store folkemengder som på Louvre. Den faste samlingen er gratis, så selv et kort besøk er svært verdt det.