Er Zoo de Vincennes verdt et besøk?
Zoo de Vincennes er et godt valg hvis du ønsker en romslig opplevelse av dyrelivet utendørs uten å forlate Paris. I stedet for å gå gjennom et kompakt sett med innhegninger, følger du en lengre rute gjennom fem biosoner: Patagonia, Afrika, Europa, Amazonas-Guyana og Madagaskar.
Opplevelsen minner mer om en spasertur gjennom skiftende naturmiljøer enn om en tradisjonell bydyrehage. Du vil bevege deg fra åpne områder i savannestil til den tropiske Grande Serre, og dyreobservasjonene er spredt utover hele ruten i stedet for å være konsentrert i ett enkelt område.
Det passer spesielt godt for familier og besøkende som gjerne vil bruke noen timer på å utforske stedet i et rolig tempo. Hvis du foretrekker en kort innendørs attraksjon eller ønsker garantert å se dyrene på nært hold, er dette kanskje ikke det beste valget.
Hva kan man oppleve i Zoo de Vincennes?
Patagonia
Begynn med en romslig biozone med roligere tempo, inspirert av Sør-Amerikas kyst-, gresslette- og andinske habitater. Siden det er færre dyr som stjeler overskriftene og konkurrerer om oppmerksomheten, er dette en fin del av dyrehagen å slå seg ned i på den lange utendørsrunden og ta seg god tid til å oppdage de ulike artene.
Sahel-Sudan, Afrika
Det er her de større dyrene står i sentrum. Sjiraffer, løver, sebraer, hvite neshorn og bavianer holder til i vidstrakte savannelignende områder, så sett av god tid til å få øye på dem. Hvis du er på besøk med barn, vil dette sannsynligvis være et av områdene de vil ønske å tilbringe litt ekstra tid i.
Grand Rocher og vivarium
Den 65 meter høye Grand Rocher er et av dyrehagens mest kjente landemerker, men det er mer å oppdage under den. Ta turen inn i Vivarium for å se på reptiler, amfibier, landskilpadder og virvelløse dyr. Det innendørs miljøet byr på en velkommen avveksling fra utendørs habitatene.
Europa-sonen
Du kan forvente en roligere strekning når ruten går gjennom skog, våtmarker og habitater med kaldere klima. Hold utkikk etter iberiske ulver, eurasiske gauper, jerv og otere, og ta deg god tid – dyrene er ikke alltid like lett å få øye på som de som holder til i de større, åpne habitatene.
Drivhuset i Amazonia-Guyana
Det 4 000 m² store tropiske drivhuset er en av de største landskapsendringene langs løypa. Fuktig luft, tett vegetasjon, vannmiljøer og svingete stier skaper et mer oppslukende miljø for å observere manater, iguaner, tropiske fugler og andre arter. Ikke skynd deg gjennom dette avsnittet.
Madagaskar
Spar litt tid og energi til sluttfasen. Habitatene i regnskogen og tørrskogen rommer lemurer, fossaer, kameleoner, fugler og reptiler, noe som gir denne biosonen en helt annen atmosfære enn de tidligere delene og en sterk avslutning på hovedrunden.
Hvordan kan man utforske Zoo de Vincennes?
Hvor mye tid skal man bruke?
Sett av 3–4 timer til å utforske hele ruten i et rolig tempo. Hvis du har lite tid, tar det rundt 90 minutter å se de viktigste høydepunktene. Sett av ekstra tid til lunsj, stopp for å se på dyr eller pauser med barna.
Den beste rekkefølgen for besøk
Start ved inngangen Avenue Daumesnil og følg biosonene i rekkefølge. Begynn med Patagonia, bruk litt mer tid på de større dyrene i Afrika, og ta deretter en pause inne i Vivarium under Grand Rocher. Fortsett gjennom det tropiske drivhuset før du avslutter med Madagaskar.
Høydepunkter du må oppleve
Prioriter Afrikas biozone for sjiraffer og andre store pattedyr, Vivariumet under Grand Rocher og det tropiske Grande Serre. Hvis du har mer tid, kan du ta det litt roligere gjennom Madagaskar eller legge inn lengre stopp for å se på dyr og ta bilder.
Verdt å nevne i nærheten
Kombiner besøket i dyrehagen med Château de Vincennes for å bytte fra dyreliv til middelalderhistorie, eller ta en avslappende spasertur gjennom Bois de Vincennes. Sett av ca. 1–2 timer til slottet eller 45–60 minutter til et kort besøk i parken.
Med guide eller selvguidet?
Et besøk i eget tempo fungerer best for de fleste besøkende, siden dyrehagen har en tydelig rute, og man kan bruke mer tid der dyrene er mest aktive. En guidet opplevelse er verdt å vurdere hvis du ønsker mer bakgrunnsinformasjon om dyrene, leveområdene og bevaringsarbeidet.
En kort historie om Zoo de Vincennes
- 1934: Zoo de Vincennes åpner og blir raskt Paris’ mest kjente store dyrepark.
- 2008: En omfattende nedleggelse og ombygging settes i gang, der eldre innhegninger erstattes med en ny plan basert på dyrenes naturlige leveområder.
- 2014: Dyrehagen åpner igjen under navnet Parc zoologique de Paris etter en fullstendig omlegging basert på fem geografiske biosoner.
- 2014: Den nye versjonen legger større vekt på større leveområder, dyrevelferd og opplæring om biologisk mangfold.
- 2023: Dyrehagen har hatt 621 000 besøkende, noe som bekrefter dens posisjon som en av de viktigste familieattraksjonene i Paris.
- 2025: Muséum national d’Histoire naturelle oppgir at det finnes mer enn 3 400 dyr fordelt på 276 arter på stedet.
Hvorfor Zoo de Vincennes fremstår som mer vitenskapelig enn nostalgisk
Zoo de Vincennes er en del av Muséum national d’Histoire naturelle, noe som gir den en bredere rolle enn bare å stille ut dyr. Forskning, naturvern, opplæring om biologisk mangfold og dyrevelferd er alle faktorer som preger hvordan dyrehagen er utformet og presentert.
Dette kommer til uttrykk i vektleggingen av naturtro habitater, artsbevaring og informasjon om økosystemene som finnes i de fem biozonene. Resultatet er en dyrepark som gir inntrykk av å være mer opptatt av å forstå og beskytte dyrelivet enn bare å vise frem dyrene.
Ofte stilte spørsmål om Zoo de Vincennes
Ja. Parc zoologique de Paris er det offisielle navnet på attraksjonen som vanligvis kalles Zoo de Vincennes eller Paris Zoo.
Dyrehagen åpnet opprinnelig i 1934. Senere gjennomgikk den en omfattende renovering før den gjenåpnet som Parc zoologique de Paris i 2014.
Omleggingen gikk bort fra tradisjonelle utstillinger i burform og over til større, mer naturtro miljøer organisert rundt ulike økosystemer og dyrevelferd.
Dyrehagen strekker seg over rundt 14 hektar, og dyrene er fordelt på fem biosoner og en rute på omtrent 4 km.
Her kan du se dyr som blant annet sjiraffer, løver, hvite neshorn, Humboldt-pingviner, manater, jaguarer, lemurer, ulver og fossaer.
Grand Rocher er dyrehagenes karakteristiske, 65 meter høye landemerke i form av en kunstig klippe. Den stammer fra den opprinnelige dyrehagen og er fortsatt et av dens mest kjente kjennetegn.
Grande Serre er et tropisk drivhus på 4 000 m² som rommer varme og fuktige habitater for arter som manater, reptiler, tropiske fugler og andre dyr.
Ja. Som en del av Muséum national d’Histoire naturelle spiller dyrehagen en viktig rolle innen artsbevaring, vitenskapelig forskning, opplæring om biologisk mangfold og dyrevelferd.
I stedet for å organisere dyrene hovedsakelig etter art, grupperer dyrehagen dem i biozoner som er utformet etter økosystemer, noe som skaper en opplevelse som i større grad er basert på dyrenes naturlige leveområder.
Nei. Begge tilhører Muséum national d’Histoire naturelle, men det er to separate dyreparker i forskjellige deler av Paris.
