Van Gogh malte Selvportrett i september 1889 i Saint-Rémy-de-Provence. Det regnes av mange som et av hans siste selvportretter.
Opplev Vincent van Goghs «Selvportrett» i Paris – et postimpresjonistisk mesterverk
En oversikt | Van Goghs selvportrett
Malt av Vincent van Gogh i september 1889 i Saint-Rémy, forvandler Selvportrett et beskjedent lerret til et psykologisk drama. Det faste blikket, de blågrønne skyggene og den bølgende turkise bakgrunnen gjør dette til et av hans mest avslørende senere verk. Å se det med egne øyne på Musée d’Orsay er spesielt givende med forhåndsreservert adgang eller en omvisning ledet av en ekspert, noe som hjelper deg med å sette maleriet inn i sammenheng med Van Goghs siste år og museets bredere postimpresjonistiske samling.
- Hvor ligger det?: «Selvportrett» er utstilt i Van Gogh-galleriene på 5. etasje i Musée d’Orsay i Paris.
- Billetter: Inngang er inkludert i en standard billett til Musée d’Orsay; det kreves ingen separat adgangsbillett.
Hvordan du best kan besøke Selvportrett
Begynn med hele komposisjonen
Ta et par skritt tilbake før du går inn. På den avstanden smelter det oransje skjegget, den blå jakken og den turkise bakgrunnen sammen, og man merker hvor strengt Van Gogh har komponert bildet, i stedet for bare å gjengi et ytre likhetstrekk.
Gå nærmere for å se penselstrøkene i ansiktet
Når du har fått oversikt over hele lerretet, kan du gå nærmere og studere ansiktet. Penselstrøkene blir kortere og mer kontrollerte over kinnene og pannen, noe som gjør at uttrykket virker roligere enn den urolige bakgrunnen rundt det.
Bruk belysningen i galleriet med omhu
Maleriets kjølige blåfarger og grønne skygger kan virke flate hvis man ser på det fra en for spiss vinkel. En plassering vendt mot scenen, gjerne litt til siden hvis det er mye folk i salen, gir deg den klareste utsikten med minst mulig gjenskinn.
Kom innom på åpningsdagen eller torsdag kveld
Det er mest folk i Van Gogh-salene fra sen formiddag til tidlig ettermiddag, spesielt på tirsdager og den første søndagen i måneden, når det er gratis inngang. Hvis du kommer like før åpningstid eller benytter deg av museets utvidede åpningstider på torsdager, får du en roligere stund foran maleriet.
Kombiner det med Van Gogh-verk i nærheten
Ikke stopp ved Selvportrett. Fortsett gjennom de omkringliggende Van Gogh-galleriene for å se verket sammen med verk som Stjerneklart natt over Rhône og Soverommet i Arles, som gir deg en dypere forståelse av hans sene stil og følelsesregister.
Bruk en oversikt over konteksten i senperioden
Dette maleriet får en dypere betydning når man forstår hvor Van Gogh bodde og arbeidet i 1889. Billetter med reservert adgang og app-basert audioguide, eller guidede turer på engelsk som «Musée d'Orsay Skip-the-Line Guided Tour» og «Orsay Museum Guided Impressionist Masterpieces Tour», bidrar til å sette verkene inn i sammenheng med hans periode i Saint-Rémy.
Visste du det?
En sen selvransakelse
En praktisk modell
Van Gogh malte ofte seg selv fordi betalte modeller var dyre. Selvportretter gjorde at han kunne fortsette å arbeide samtidig som han eksperimenterte med farge, form og uttrykk.
Et brev til Theo
Han fortalte broren Theo at han skulle sende et selvportrett. Maleriet var også en måte å gi et innblikk i hans utseende og sinnstilstand på avstand.
Arbeidsklær, ikke formell påkledning
Han viser seg i en blå kjeledress i stedet for borgerlig kveldstøy. Dette valget fremstiller ham som en aktiv maler, ikke som en som bare opptrer i sosieteten.
Farge erstatter akademisk skyggelegging
Ansiktet er fremhevet med kjølige grønnblå skygger og varme oransje aksenter, ikke med de myke overgangene man ser i salongene. Denne kontrasten gir portrettet en uvanlig intensitet.
Rolig ansikt, urolig grunn
Uttrykket er behersket, men bakgrunnen er preget av urolige penselstrøk. Denne spenningen er en av grunnene til at kunsthistorikere stadig vender tilbake til dette maleriet.
En del av en kraftfull senperiode
Verket tilhører den samme siste fasen av Van Goghs karriere som ga opphav til noen av hans mest kjente malerier. Det sammenfatter denne senere stilen i et enkelt bilde av hodet og skuldrene.
Mindre enn mange besøkende forventer
Lerretet måler omtrent 65 x 54 cm. Omfanget er intimt, men den psykologiske virkningen er langt større.
Historien bak Van Goghs selvportrett
Saint-Rémy og behovet for struktur
Van Gogh malte Selvportrett etter at han ble innlagt på Saint-Paul-de-Mausole-anstalten i Saint-Rémy i 1889. Hans psykiske helse hadde vært ustabil, og maleriet ga dagen hans en mening. I det kontrollerte miljøet vendte han blikket innover og satte seg selv i sentrum igjen.
Å male den nærmeste tilgjengelige modellen
Selvportretter hadde en praktisk verdi for Van Gogh. Han trengte ikke å ansette en barnevakt, og han kunne jobbe så ofte kreftene hans tillot det. Enda viktigere var det at speilet ga ham muligheten til å utforske hvordan farge og penselstrøk kunne gjengi ikke bare ytre utseende, men også indre spenning.
Et ansikt i en verden i bevegelse
Det som gjør dette maleriet så fengslende, er dets tilbakeholdenhet. Van Gogh fremstiller seg ikke i en åpen krise; ansiktet er derimot rolig, nesten formelt, mens bakgrunnen bølger av bevegelse. Det er denne kontrasten som skaper portrettets følelsesmessige spenning.
En melding til Theo
Van Gogh sendte verket til sin bror Theo, som forble hans nærmeste følelsesmessige og økonomiske støtte. Maleriet var mer enn bare et kunstverk; det var også et personlig uttrykk. Det viste Theo hvordan han så ut, men det ga også et inntrykk av hvor hardt han hadde måttet kjempe for å bevare roen.
Hvem laget «Selvportrettet»?
Vincent van Gogh (1853–1890) var en nederlandsk postimpresjonistisk maler, hvis korte karriere forandret moderne kunst gjennom intense farger, synlige penselstrøk og følelsesmessig direktehet. I Selvportrett vender han disse styrkene innover. I stedet for et smigrende portrett bruker Van Gogh komplementære blå- og oransjefarger, stramt kontrollerte penselstrøk i ansiktet og en levende bakgrunn for å skildre et sinn som gransker seg selv under press. Verket ble malt i Saint-Rémy i 1889 og tilhører hans sene periode, da han også skapte Stjernenatt over Rhône, Soverommet i Arles og noen av hans mest dyptgående portretter. Van Gogh malte selvportretter delvis av praktiske grunner – modeller koster penger – men han brukte dem også til å utforske farge, komposisjon og psykologisk uttrykk. Denne kombinasjonen av eksperimentering og følelse preget kunstnere fra fauvistene til de tyske ekspresjonistene, og den forklarer hvorfor Selvportrett fremstår som både dypt personlig og påfallende moderne.
Hva gjør Van Goghs «Selvportrett» til et mesterverk? Se selv
1/7
Et direkte, ubeskyttet blikk
Van Gogh ser rett på deg uten teatralske gester eller symbolske rekvisitter. Effekten er umiddelbar og litt urovekkende, som om maleriet vurderer deg mens du vurderer det.
Kontrast mellom komplementærfarger
Legg merke til hvordan de oransje skjegg- og hudfargene står i kontrast til den blå jakken og den turkise bakgrunnen. Van Gogh bruker komplementærfarger ikke som pynt, men som en strukturell kraft som gir hele portrettet større skarphet.
Kontrollert penselføring i ansiktet
Ansiktet er tegnet med kortere, faste streker enn bakgrunnen. Den forskjellen betyr noe: den gir ansiktstrekkene et inntrykk av ro og selvbeherskelse, selv når verden rundt dem ser ut til å skjelve.
En bakgrunn som aldri står stille
Den virvlende bakgrunnen er mer enn bare et dekorativt felt. Det tilfører maleriet en psykologisk energi som får portrettet til å virke levende og urolig, uten at modellens uttrykk forvrenges.
En intim skala med stor innvirkning
Med målene ca. 65 x 54 cm er lerretet ikke stort. Kraften ligger i komprimeringen: Van Gogh pakker en enorm følelsesmessig og formell intensitet inn i et format som innbyr til nærbetraktning.
Et sent selvportrett uten briller
Mange av Van Goghs berømte malerier er preget av legenden om hans liv. Dette maleriet lar seg ikke forenkle på den måten. Den er søkende, disiplinert og selvbevisst, og det er derfor den fremstår mindre som myteskaping og mer som et moderne psykologisk portrett.
En bro til moderne kunst
Her kan man ane spor av eldre portretttradisjoner, men man kan også se hvor det 20. århundrets malerkunst tar sin begynnelse. Den synlige overflaten, den følelsesmessige fargen og nektelsen av å skille teknikk fra følelse bidro til å bane vei for senere moderne bevegelser.
Ofte stilte spørsmål om «Self-Portrait»
Nei. Det inngår i standard inngangsbilletten til Musée d’Orsay.
Det er utstilt i Van Gogh-galleriene på 5. etasje i Musée d’Orsay.
Den vises i Van Gogh-galleriene når den er utstilt. Gjenstandene kan av og til flyttes rundt i museet.
Han malte det i september 1889 i Saint-Rémy, og brukte seg selv som modell for å studere farge, komposisjon og psykologisk uttrykk.
Den er mer behersket, mer kontrollert og mer undersøkende. Stemningen er mindre teatralsk og mer introspektiv enn i mange av de tidligere Paris-verkene.
Ja. Det er tillatt å fotografere uten blits i den faste samlingen; bruk av blits, stativ og selfiestikker er ikke tillatt.
Gå dit når det åpner, eller på torsdag kveld. Det er vanligvis mest travelt midt på dagen, spesielt på tirsdager.
Ja. 5. etasje er tilgjengelig med heis, og museet låner ut rullestoler mot fremvisning av legitimasjon.
Les mer
Billetter med reservert inngang til Musée d’Orsay
[Erfarings-ID: 6235]
Guidet omvisning på Musée d'Orsay uten kø
[Erfarings-ID: 39264]
Omvisning i Orsay-museet: Impresjonistiske mesterverk
[Erfarings-ID: 16365]
