Triumfbuen er inspirert av romerske triumfbuer og har massive proporsjoner, rene linjer og intrikate skulpturer - klassiske trekk ved den nyklassiske stilen. Buen er 50 meter høy og er utsmykket med friser, inskripsjoner og fire skulpturgrupper som skildrer Frankrikes militære seire. Det hvelvede taket har detaljerte kassetter, mens den evige flammen under hyller falne soldater.

Hvert element gjenspeiler Napoleons visjon om makt, samhold og nasjonal stolthet.

Arkitektonisk stil

Triumfbuen er inspirert av de gamle romerske triumfbuene, og er et symbol på den nyklassiske stilen.

Forståelse av nyklassisismen

Denne stilen er kjent for sine rene linjer, symmetri, forkjærlighet for tomme vegger, dramatiske søyler og monumentale proporsjoner. Napoleons visjon om å fremstille det franske militærets makt og ære samsvarte i stor grad med denne foretrukne stilen på begynnelsen av 1800-tallet.

Om buen

Det er en massiv bygning som er 50 meter høy og 45 meter bred, med rikt utskårne søyler (enda et trekk ved nyklassisismen). I perioden 1833-1836 ble buens sokkel utsmykket med fire skulpturerelieffer, som hver for seg representerte et viktig øyeblikk i fransk historie.

Les mer om Triumfbuen her

Triumfbuens arkitektoniske kjennetegn

Skulpterte relieffer: Fire skulpturer i høyt relieff på søylene skildrer viktige øyeblikk fra den franske revolusjonen og Napoleonskrigene.
Friser og inskripsjoner: Navnene på slag og generaler er inngravert langs buens indre og ytre flater.
Den ukjente soldats grav: En hyllest til de falne soldatene fra første verdenskrig, markert med en evig flamme under buen.
Hvelvede tak: Utsmykkede kassettak med intrikate mønstre gir dybde og storhet til buens design.
Museum foran teaterscenen: En liten Utstilling som viser monumentets historie og konstruksjon.
Observasjonsdekk: Plattformen på taket byr på panoramautsikt over Paris og de strålende avenyene nedenfor.
La Marseillaise (Le Départ des Volontaires): Ett av de fire hovedrelieffene, som symboliserer den patriotiske gløden under den franske revolusjonen.
Triumfprosesjonsfrisen: En utskåret prosesjon som feirer Napoleons seire, slynger seg rundt monumentet.
Skulpturer på sokkel: De store figurene på sokkelen, blant annet Triumfen i 1810 og Motstanden, minnes militære seire.

Byggingen av triumfbuen

Byggingen av Triumfbuen strakte seg over tre tiår (1806-1836), preget av politiske skiftninger og ingeniørkunstens utfordringer. Prosjektet var like mye en teknisk bragd som det var en symbolsk gest, som viste Frankrikes ambisjoner og motstandskraft.

1806: Napoleons visjon tar form

Etter seieren ved Austerlitz bestilte Napoleon buen for å hedre franske militære prestasjoner. Bygget er tegnet av arkitekten Jean Chalgrin, og er inspirert av den romerske triumfbuen Titus' .

1811: Chalgrins død og forsinkelser i byggingen

Da Chalgrin døde i 1811, var buens søyler bare et dusin meter høye. Frem til hans elev Louis-Robert Goust etterfulgte ham, gikk buens fremgang betydelig langsommere. Politisk uro under Napoleons fall i 1815 forsinket prosjektet ytterligere, og buen ble stående ufullstendig i flere år, helt til kong Ludvig XVIII gjenopplivet det i 1823.

1833-1836: Vekkelse under kong Louis-Philippe

Den 9. oktober 1823 gjenopptok kongen byggingen av Triumfbuen for å feire Pyreneenes hær i stedet for den keiserlige hæren. Arkitektene Louis-Robert Goust og Jean-Nicolas Huyot overtok ansvaret frem til en ny politisk uro inntraff og byggingen stoppet opp.

Den 29. juli 1836, etter 30 års bygging, ble Triumfbuen endelig innviet.

Ingeniørkunstens underverker fra den gang

Triumfbuen ble bygget på 1800-tallet som en ingeniørkunstens bragd, med massive kalksteinsblokker som var nøyaktig tilhugget og satt sammen for å sikre stabilitet. Den selvbærende buedesignen fordelte vekten jevnt uten innvendige forsterkninger, mens spiraltrappen med 284 trinn ble sømløst integrert. De hvelvede takene, prydet med utskårne rosetter, kombinerer strukturell integritet med kunstneriske detaljer, og viser frem avanserte murteknikker som har bevart monumentet i over to århundrer.

Utfordringer under byggingen

Monumentet møtte mange tilbakeslag under byggingen. Napoleons abdikasjon i 1814 satte en stopper for fremdriften i flere år, og det delvis ferdigstilte byggverket ble stående ubenyttet. Arkitekt Jean Chalgrins død tidlig i prosjektet skapte også forsinkelser, ettersom påfølgende arkitekter slet med å balansere Chalgrins visjon med praktiske utfordringer. Politisk ustabilitet under Bourbon-restaurasjonen (da Huset Bourbon kom tilbake til makten etter Napoleon Bonapartes fall) satte ytterligere en stopper for arbeidet. I tillegg krevde transport og montering av massive kalksteinsblokker innovative teknikker, tatt i betraktning designets størrelse og kompleksitet.

Nylige tilføyelser til buen

De siste tiårene har buen gjennomgått selektive oppdateringer for å bevare arven og forbedre opplevelsen for de besøkende. Restaureringsarbeidet, som omfattet rengjøring og strukturelle forsterkninger, ble fullført i 2007. Foran teaterscenen ble det innredet et lite museum med utstillinger om buens historie, design og betydning. I 2021 ble buen en del av en kunstinstallasjon av Christo og Jeanne-Claude, pakket inn i resirkulerbart stoff, noe som viste at den kunne brukes som lerret for samtidskunst.

Bestill billetter til Triumfbuen

Billetter til Triumfbuen med tilgjengelighet på taket

Fleksibel varighet

Guidet tur

‌

Sjekk tilgjengelighet

Fra Triumfbuen Med buss Toqué signaturmiddag med utsikt over Paris

Gratis avbestilling

Bestill nå, betal senere

2 t

‌

Sjekk tilgjengelighet

Kombinasjon: Triumfbuen på taket + Billetter til Elvecruise på Seinen

Lydguide

‌

Sjekk tilgjengelighet

Kombinasjon: Triumfbuen med adgang til taket + inngangsbilletter til Paris' katakomber med lydguide

Lydguide

‌

Sjekk tilgjengelighet

De skulpturelle gruppene

Triumfbuens fire monumentale skulpturgrupper -La Marseillaise, Triumfen i 1810, Motstandsbevegelsen i 1814 og Freden i 1815- fanger inn avgjørende øyeblikk i fransk historie. Disse relieffene er laget av mesterskulptører som François Rude og Jean-Pierre Cortot, og skildrer temaer som patriotisme, seier og oppofrelse.

1/4

La Marseillaise (De frivilliges avgang i 1792)

Beliggenhet: Påskefasaden, med utsikt over Avenue de Champs-Élysées

François Rudes ikoniske relieff skildrer oppropet til våpen under den franske revolusjonen. Frihetens bevingede figur leder besluttsomme frivillige ut i kamp, og symboliserer forsvaret av friheten og det franske folkets samhold.

Triumfen i 1810

Beliggenhet: Sørfasaden, nær Avenue Kléber

Denne gruppen er skulpturert av Jean-Pierre Cortot og hyller Napoleons militære seire. Napoleon krones av Seiersgudinnen, omgitt av figurer som symboliserer hans prestasjoner innen styre, kunst og krigføring.

Motstandsbevegelsen i 1814

Beliggenhet: Vestfasaden, vendt mot Avenue de la Grande Armée

Dette verket av Antoine Étex hyller de franske soldatenes motstandskraft under de alliertes invasjon av Frankrike i 1814. En trassig kriger beskytter familien sin, og legemliggjør styrke og besluttsomhet i motgang.

Freden i 1815

Beliggenhet: Nordre fasade, nær Avenue de Wagram

Dette relieffet er også laget av Antoine Étex, og feirer fredens tilbakekomst etter Napoleonskrigene. En kriger legger sverdet i sliren, som symboliserer slutten på en konflikt, mens figurer av harmoni og velstand representerer en håpefull fremtid.

Den ukjente soldat

Under buen ligger Den ukjente soldats grav, en høytidelig hyllest til de uidentifiserte franske soldatene som døde i første verdenskrig. Den ble etablert i 1920, og symboliserer de utallige livene som gikk tapt i konflikten. Den evige flammen, som ble tent for første gang 11. november 1923, brenner kontinuerlig og representerer erindring og håp. Seremonier, inkludert gjenopptenning av flammen, finner sted hver dag kl. 18.3, noe som bevarer dens betydning som et nasjonalt minnested.

Ofte stilte spørsmål om Triumfbuens arkitektur

Hvorfor regnes Triumfbuen som en nyklassisistisk bygning?

Nyklassisismen gjenspeiles i den symmetriske utformingen, den store skalaen og bruken av klassiske elementer inspirert av antikkens romerske triumfbuer. De rene linjene, de korintiske og doriske søylene, de skulpturelle frisene og de dekorative relieffene gjenspeiler nyklassisismens vekt på orden, harmoni og historisk storhet.

Hva inspirerte utformingen av Triumfbuen?

Buens design er inspirert av antikkens romerske triumfbuer, som symboliserer seier og nasjonal stolthet. Les mer om historien her.

Hvordan er Triumfbuen i forhold til andre triumfbuer?

Med sine 50 meter i høyden og 45 meter i bredden er den en av de største triumfbuene i verden, og den overgår mange av sine romerske forgjengere. Titusbuen måler 15,4 meter i høyden og 13,5 meter i bredden.

Hvilke materialer ble brukt til å bygge Triumfbuen?

Strukturen er hovedsakelig laget av kalkstein fra steinbrudd i Frankrike.

Hvilken betydning har skulpturene på Triumfbuen?

De skildrer franske militære seire og viktige øyeblikk, som de frivilliges avgang i 1792, og understreker nasjonens ære.

Finnes det en historie bak den evige flammen under buen?

Den ukjente soldats grav ble opprettet for å hedre falne franske soldater fra første verdenskrig. For å holde minnet om dem i live designet arkitekten Henri Favier en symbolsk flamme som springer ut av en kanonmunning som peker mot himmelen. Flammen, som er innkapslet i et omvendt skjold og dekorert med sverd som danner en stjerne, har brent kontinuerlig siden den ble innviet.

Er det gjort noen restaureringsarbeider på buens arkitektur?

Ja, buen har gjennomgått periodiske restaureringer for å bevare utskjæringene og den strukturelle integriteten, spesielt mot forvitring.

Finnes det guidede turer med fokus på arkitekturen?

Ja, guidede turer går i dybden på buens historie og arkitektoniske detaljer. Du kan også kombinere den med en Vandretur Nabolag for bedre kontekstuell referanse.